Medietilsynet i Norge

Medietilsynet er det statlige tilsyns- og forvaltningsorganet for mediespørsmål i Norge. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet, som gir rammer for tilsynet gjennom årlige tildelingsbrev. Tilsynet iverksetter lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Kulturdepartementet på medieområdet.

Medietilsynet ble opprettet 1. januar 2005, etter en sammenslåing av Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning. Oppgavene tilsynet forvalter har imidlertid røtter tilbake til tidlig 1900-tallet gjennom Statens filmtilsyn (tidligere Statens filmkontroll) og senere Statens medieforvaltning (tidligere Nærkringkastingsnæmnda). I dag har Medietilsynet om lag 50 ansatte fordelt på tre fagområder (området for konsesjon- og tilsyn, området for brukertrygghet, og området for tilskudd, økonomi og marked) i tillegg til seksjonene for administrasjon og stabsfunksjoner. Tilsynet er lokalisert i Fredrikstad.

Medietilsynet har en rekke arbeidsoppgaver:

  • Medietilsynet fører tilsyn med kringkasting. I dette ligger det at tilsynet har ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn etter kringkastingsregelverket, inkludert tilsyn med overholdelse av allmennkringkastingsvilkårene til NRK, TV 2, P4 og Radio Norge. Tilsynet har også ansvar for å overse at norske kringkastingskanaler forholder seg til gjeldende regelverk for reklame, sponsing og produktplassering, samt forbudet mot vold og pornografi. I tillegg har tilsynet ansvar for å gi lokalkonsesjoner og følge opp vilkår for drift av lokalradio og lokalkringkasting.
  • Medietilsynet registrerer og setter aldersgrenser på film, video og dataspill. All film som vises på kino i Norge skal ha en aldersgrense. Filmer som ikke aldersvurderes av Medietilsynet får automatisk aldersgrense 18 år.
  • Medietilsynet er rådgivende organ i spørsmål knyttet til barn og unges bruk av internett, sosiale medier og dataspill. I dette ligger det både at tilsynet innhenter kunnskap om barn og unges mediebruk, men også at tilsynet råder barn og unge i bruk av digitale medier. Blant annet leder og koordinerer tilsynet det offentliges arbeid for trygg mediebruk blant barn og unge. Siden 2015 har Medietilsynet også fått i ansvar å forvalte en ny lov om beskyttelse av barn mot skadelig filmer og tv-program.
  • Medietilsynet forvalter en rekke statlige støtteordninger på mediefeltet, deriblant mediestøtten og støtten til lokalkringkasting. Tilsynet har også sekretariatfunksjon for Rådet for anvendt medieforskning, som gir støtte til forskningsprosjekter innen medieområdet.
  • Medietilsynet følger med på utviklingen på mediefeltet, og er rådgivende organ for Kulturdepartementet i saker på feltet. Tilsynet utarbeider årlig en rapport om den økonomiske utviklingen i mediebransjen. Medietilsynet fører også tilsyn med markeds- og eierforhold i mediene med hjemmel i medieeierskapsloven. Loven har som formål å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmulighetene og et allsidig medietilbud, ved å forhindre for sterk mediekonsentrasjon nasjonalt og regionalt. Kulturdepartementet har i 2015 foreslått å oppheve loven, og overføre tilsynet av medieeierskap til Konkurransetilsynet og konkurranseloven.

(2015)

Reference

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Kringkastingsloven), 1992 med senere ændringer. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-12-04-127. (Set 20.01.2016)

Lov om film og videogram, 1987 med senere ændringer. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-05-15-21. (Set 20.01.2016)

Lov om eierskap i mediene (Medieeierskapsloven), 1997 med senere ædringer. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53. (Set 20.01.2016)

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram mv., 2015. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-02-06-7. (Set 20.01.2016)