Produksjonsforskning

Produksjonsstudier er en forskningstradisjon innenfor medie- og journalistikkforskningen som fokuserer på hvordan produksjonsbetingelser påvirker medienes form og innhold. Tradisjonen kjennetegnes av bruk av medieetnografiske metoder som kvalitative intervjuer, observasjon og analyser av det som gjerne kalles «institusjonelle tekster og ritualer» (Caldwell 2009). Et grunnleggende premiss i tradisjonen er at medieprodukter påvirkes av konteksten de er produsert i, være seg de menneskene som skaper dem, institusjonene disse menneskene jobber i, industrien de er en del av, samt øvrige strukturelle forholdene knyttet til blant annet økonomi, teknologi og politikk (Banks 2014). Ulike produksjonskulturer vil dermed legge til rette for ulike produksjonsbetingelser, som igjen påvirker produksjonsprosessen og medieproduktet. Selv om produksjonsstudier ofte vil ha sin hovedtyngde i ‘senderleddet’ i en klassisk kommunikationsmodell, vil mange studier i praksis også inkludere analyser av tekst (budskapet) og/eller publikum (mottaker) (se for eksempel Gripsrud 1995, Bakøy m.fl. 2001).

Teorier og perspektiver. Produksjonsstudier er en forskningstradisjon som det kan være vanskelig å definere, fordi den rommer mange ulike problemstillinger, teoretiske perspektiver og analytiske fremgangsmåter. Som forskningstradisjon har den røtter i flere fagområder, deriblant mediesosiologi, sosialantropologi, historie, organisasjonsstudier (Corporate communication) og økonomi. På grunn av forskningstradisjonens flerfaglighet, finnes det også flere ulike undertradisjoner som kun til en viss grad forholder seg til hverandre.

Et slikt skille går mellom studier som er inspirert av kritiske samfunnsteorier som Frankfurterskolen og politisk økonomi på den ene siden, og studier som er inspirert av Cultural-studies-tradisjonen på den andre siden. Mens studier innenfor den første tradisjonen typisk vil fokusere på hvilken betydning strukturelle forhold som eierskap, makt, ideologi og hegemoni har for medieproduksjon, vil studier innenfor den andre tradisjonen typisk fokusere på kulturbruk som sosial praksis og hvordan medieprodusenter forholder seg til et aktivt og fortolkende publikum. De siste årene har det vokst opp flere produksjonsstudier som skriver seg inn i en slags tredje mellomposisjon, nemlig «media industry studies». Dette er studier som gjerne forsøker å kombinere perspektiver fra både politisk økonomi og Cultural studies-tradisjonen, ved at de både er opptatt av strukturelle og fortolkende forhold ved medieproduksjon (se mer Holt & Perren 2009, Havens & Lotz 2012, Hesmondhalgh m.fl. 2015).

En annet skille i produksjonsforskning går på hvilke medieuttrykk studiene fokuserer på. Et slikt skille går mellom studier av journalistisk nyhetsproduksjon, ofte kaldt «newsrooms-studies», på den ene siden, og studier av fiksjon og film- og tv-produksjon på den andre siden. En supplerende tilgang til både nyhets- og fiktionsproduksjonstudiene er forskning på produksjon av cross- eller transmedier, hvor brukerne kan inngå i produksjonskretsløpet mellom forskjellige medieplattformer (Ibrus & Scolari 2012, Bechmann 2015).

«Newsrooms-studiene» (Nyhedsproduktionsstudier) spores gjerne til amerikansk sosiologi og journalistikkforskning på 1940- og 1950-tallet, der de første studiene fokuserte på nyhetsmedienes portvakter og deres nyhetskriterier, og hvordan dette påvirket hva som ble ansett å være en «nyhet» (se for eksempel White 1950, se også Gans 1979). Mens de første studiene tok utgangspunkt i avisjournalistikk og tv-nyheter, har flere studier de siste årene fokusert på hvordan nyhetsredaksjoner forholder seg til nye medieplattformer og sosiale medier (se for eksempel Erdal 2008, Paterson & Domingo 2011, Willig 2011, Møller Hartley 2012, Harcup & O’Neill 2016).

Film- og tv-produksjonsstudiene har, i likhet med «newsrooms-studiene», røtter til USA på 1940- og 1950-tallet, men er inspirert av antropologi i tillegg til sosiologi og har fokus på produksjon av fiksjon og underholdning heller enn journalistikk og nyheter. De første studiene tok utgangspunkt i Hollywood som et sosialt system og viste hvordan Hollywood ble fremstilt som en «drømmefabrikk» mens arbeidsforholdene for de som jobbet i «fabrikken» langt ifra var så luksuriøse eller vidunderlige (Rosten 1941 og Powdermaker 1950). I takt med fjernsynets utspredelse vokste det utover 1960-, 1970- og 1980-tallet frem flere studier av tv-produksjon, inkludert studier av hvordan aktørene i tv-bransjen balanserte krav knyttet til kreativitet og kunstnerisk frihet med krav knyttet til økonomi og lønnsomhet (Gitlin 1983). I løpet av 1990- og 2000-tallet vokste det frem en rekke produksjonsstudier av talkshow og reality-formater, som gjerne fokuserte på hvordan tv-bransjen jobbet med å forme og iscenesette såkalte «vanlige folk» slik at deres deltakelse på skjermen skulle bli underholdende og spennende (se for eksempel Grindstaff 2002). De siste ti årene har det skjedd en oppsving i film- og tv-produksjonsstudiene, ikke minst representert ved en rekke amerikanske forskere som John T. Caldwell, Vicki Mayer, Miranda Banks og Amanda Lotz i spissen (se for eksempel Newcomb & Lotz 2002, Caldwell 2008, Mayer, Banks & Caldwell 2009, Banks, Conor & Mayer 2015).

Til en viss grad kan produksjonsstudier også sorteres geografisk, der vi kan skille mellom en amerikansk og en europeisk tradisjon. Mens den amerikanske tradisjonen typisk har vært opptatt av medieproduksjon som kommersielt styrt og hvordan kreative og kunstneriske ambisjoner løses innenfor rammer og krav om økonomisk profitt (se for eksempel Bordwell, Staiger & Thompson 1985, Gitlin 1983, Caldwell 2008, Mayer, Banks & Caldwell 2009), har den europeiske tradisjonen i større grad vært opptatt av samspillet mellom private og offentlige institusjoner og betydningen av mediepolitisk regulering og offentlige støtteordninger (se for eksempel Szczepanik & Vounderau 2013, Bakøy, Puijk & Spicer 2017). Ikke minst har mye av den europeiske tv-produksjonsforskningen vært opptatt av allmennkringkasternes særegne rolle og produksjonskultur (se for eksempel Born 2004, Redvall 2013), inkludert hybrid-allmennkringkasterne som den danske TV 2-kanalen (Bruun, Frandsen & Søndergaard 2000). De siste årene har det vokst frem en rekke produksjonsstudier fra de skandinaviske landene, som gjør at vi nærmest kan snakke om en særegen skandinavisk undertradisjon til den europeiske, hvor et emne har vært det praktiske og finansielle samarbeide i co-produksjoner mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører, herunder kommersielle produksjonsselskaper, public service-institusjoner og andre samfunns institusjoner. Effekter av medieproduksioner er undersøkt i forskningen, for eksempel medieturisme (se bl.a. Redvall 2013, Waade 2013, Bakøy, Helseth & Puijk 2016, Bakøy, Puijk & Spicer 2017, Bondebjerg m.fl. 2017, Toft Hansen & Riber Christensen 2017, Sundet 2017, Toft Hansen & Waade 2018, Sundet 2017).

Metodikk og empirisk tilnærming. Produksjonsstudier vil ofte basere seg på etnografiske metoder, der intervju, observasjon og analyse av «institusjonelle tekster og ritualer» (Caldwell 2009) regnes som de tre mest sentrale.

Den mest vanlige metoden i produksjonsstudier er intervju med sentrale beslutningstakere, journalister, produsenter og arbeidere i mediebransjen. Disse informantene betegnes gjerne som «eliteinformanter» (Hertz & Imber 1995) eller «eksklusive informanter» (Bruun 2014), fordi de besitter en helt spesiell innsikt i det man vil studere på grunn av sin posisjon, funksjon, rolle eller stilling. I mange produksjonsstudier vil man være opptatt informantenes ‘selvrefleksivitet’ (Caldwell 2008), det vil si hvordan informantene selv reflekterer over egne arbeidshverdag og arbeidsrutiner.

Mens intervjuer er en egnet metode for å tilegne seg kunnskap om hvordan de som jobber med medieproduksjon tenker og snakker om ulike fenomener og prosesser, er observasjon en god metode for å avdekke hvordan ting skjer i praksis samt avdekke mer uuttalte fenomener og prioriteringer. Metoden er sentral i alle typer produksjonsforskning, men har kanskje særlig vært viktig innen newsroom-forskningen, der mange av de mest kjente studier er informert av at forskeren har vært «flue på veggen» i redaksjonslokalet og supplert intervjuene med observasjon (Willig 2011, Møller Hartley 2012, se også Redvall 2013, Lavik 2015). Observasjon forutsetter imidlertid tilgang til produksjonen og tid for gjennomføring, og vil i praksis være vanskelig for mange studenter og forskere å gjennomføre.

Analyser av institusjonelle «tekster og ritualer» vil si at man studerer alt det som omgir en produksjon, for eksempel reklamefilmer, intervju med regissør og skuespillere, interne strategi- og arbeidsdokumenter, pitchesesjoner og lignende. I følge produksjonsforsker John T. Caldwell kan man lære mye om produksjonsprosess og en produksjonskultur ved å analysere «tekstene» som omgir produksjonen, uansett om det er «tekster» som er ment for et større allment publikum, tekster som er ment for et bransjen eller tekster som kun er ment for de som jobber i en konkret produksjon (Caldwell 2009, se også Caldwell 2008).

(2018)

Supplerende læsning

Caldwell 2008, Redvall 2013, Møller Hartley 2012

Reference

Bakøy, Eva; Helseth, Tore & Puijk, Roel (red.) (2016). Bak kamera. Norsk film og TV i et produksjonsperspektiv. Vallseth: Oplandske Bokforlag

Bakøy, Eva; Puijk, Roel & Spicer, Andrew (red.) (2017). Building Successful and Sustainable Film and Television Businesses: A Cross-National Perspective. Bristol: Intellect

Bakøy, Eva; Syvertsen, Trine; Hagen, Ingunn; Langestrand, Ingrid & Skogerbø, Eli (2001). Sjekking på TV: Offentlig ydmykelse eller bare lek? En studie av Reisesjekken – programformat, deltakere, produsenter, sponsorer og publikum. Oslo: Unipub

Banks, Miranda J. (2014). “How to Study Makers and Making,” I: Alvardo, Manuel; Buonanno, Milly; Gray, Herman & Miller, Toby (red.). The SAGE Handbook of Television Studies. London: Sage, s. 117-132

Banks, Miranda; Conor, Bridget & Mayer, Vicki (red.) (2015). Production Studies, the Sequel! Cultural Studies of Global Media Industries. New York: Routledge

Bechmann, Anja (red.) (2015). The Ubiquitous Internet: User and Industry Perspectives. New York: Routledge

Bondebjerg, Ib; Astrupgaard, Cecilie; Helles, Rasmus; Lai, Signe Sophus; Redvall, Eva Novrup & Søndergaard, Henrik (2017). Transnational European Television Drama: Production, Genre and Audiences. Basingstoke: Palgrave MacMillan

Bordwell, David; Staiger, Janet & Thompson, Kristin (1985). The Classical Hollywood Cinema: Film Style & Mode of Production to 1960. London: Routledge & Kegan Paul

Born, Georgina (2004). Uncertain Vision. Birt, Dyke and the Reinvention of the BBC. London: Secker & Warburg

Bruun, Hanne (2014). “Eksklusive informanter. Om interviewet som redskab i produksjonsanalysen.” Nordicom Information, 36 (1), s. 29-43

Bruun, Hanne; Frandsen, Kirsten & Søndergaard, Henrik (red.) (2000). TV 2 på skærmen. Analyser af TV 2’s programvirksomhed. Frederiksberg: Samfundslitteratur

Caldwell, John T. (2008). Production Culture. Industrial Reflexivity and Critical Practice in Film and Television. London: Duke University Press

Caldwell, John T. (2009). “Cultures of Production: Studying Industry’s Deep Texts, Reflexive Rituals and Managed Self-Disclosures.” I: Holt, Jennifer & Perren, Alisa (red.). Media Industries: History, Theory, and Method. Chichester: Wiley-Blackwell, s. 199-212

Erdal, Ivar John (2008). Cross-Media News Journalism. Institutional, Professional and Textual Strategies and Practices in Multi-Platform News Production. Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo [PhD-afhandling]

Gans, Herbert J. (1979). Deciding What’s News: A Study of CBS Evening News, NBC Nightly News, Newsweek, and Time. New York: Pantheon / Random House

Gitlin, Todd (1983). Inside Prime Time. New York: Pantheon

Grindstaff, Laura (2002). The Money Shot: Trash, Class, and the Making of TV Talk Shows. Chicago: University of Chicago Press

Gripsrud, Jostein (1995). The Dynasty Years. Hollywood Television and Critical Media Studies. London / New York: Routledge

Harcup, Tony & O’Neill, Deirdre (2016). “What is News?” Journalism Studies, 18:12, s. 1470-1488. [Tilgængelig på <https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1461670X.2016.1150193>] (Set 02.06.18)

Havens, Timothy & Lotz, Amanda (2012). Understanding Media Industries. Oxford: Oxford University Press

Hertz, Roseanna & Imber, Jonathan (red.) (1995). Studying Elites Using Qualitative Methods. Thousand Oaks, Calif.: Sage

Hesmondhalgh, David; Oakley, Kate; Lee, David & Nisbett, Melissa (2015). Culture, Economy and Politics: The Case of New Labour. Basingstoke: Palgrave MacMillan

Holt, Jennifer & Perren, Alisa (2009). Connecting Viewing: Selling, Streaming, & Sharing Media in the Digital Era. Malden, Mass.: Wiley-Blackwell

Ibrus, Indrek & Scolari, Carlos A. (red.) (2012). Crossmedia Innovation. Texts, Markets, Institutions. Frankfurt am Main: Peter Lang

Lavik, Erlend (2015). Forfatterskap i TV-drama. Showrunnermodellen, one vision – og Kampen for tilværelsen. Oslo: Universitetsforlaget. [Tilgængelig fra <https://www.idunn.no/forfatterskap-i-tv-drama>] (Set 02.06.2018)

Mayer, Vicki; Banks, Miranda & Caldwell, John T. (red.) (2009). Production Studies. Cultural Studies of Media Industries. New York / London: Routledge

Møller Hartley, Jannie (2012). Nyheder på internettet Journalistik i en ny medievirkelighed. København: Djøf Forlag

Newcomb, Horace & Lotz, Amanda (2002). “The Production of Media Fiction.” I: Bruhn Jensen, Klaus (red.). A Handbook of Media and Communication Research. Qualitative and Quantitative Methodologies. London: Routledge, s. 62-77

Paterson, Chris & Domingo, David (red.) (2011). Making Online News: Volume 2: Newsroom Ethnographies in the Second Decade of Internet Journalism. New York: Peter Lang

Powdermaker, Hortense (1950). Hollywood the Dream Factory: An Anthropologist Looks and the Moviemakers. Boston: Little, Brown

Redvall, Eva Novrup (2013). Writing and Producing Television Drama in Denmark. From The Kingdom to The Killing. (Palgrave Studies in Screenwriting). Basingstoke: Palgrave MacMillan

Rosten, Leo C. (1941). Hollywood: The Movie Colony, the Movie Makers. New York: Harcourt, Brace and Company

Sundet, Vilde Schanke (2017). “Co-produced Television Drama and the Cost of Transnational ‘Success’: The Making of Lilyhammer.” I: Bakøy, Eva;
Puijk, Roel & Spicer, Andrew (red.). Building Successful and Sustainable Film and Television Businesses: A Cross-National Perspective. Bristol: Intellect, s. 67-88

Szczepanik, Petr & Vounderau, Patric (red.) (2013). Behind the Screen. Inside European Production Cultures. New York: Palgrave

Toft Hansen, Kim & Riber Christensen, Jørgen (2017) ). “Norskov and the Logic of Place: The Soft Effect of Local Danish TV-drama Production.” SERIES - International Journal of TV Serial Narratives, vol. 3, s. 11-25.

Toft Hansen, Kim & Anne Marit Waade, Anne Marit (2018). Locating Nordic Noir: From Beck to The Bridge. Cham: Palgrave Macmillan

White, David Manning (1950). “The ‘Gate Keeper’. A Case study in the Selection of News.” Journalism Quarterly, 27, s. 383-296

Willig, Ida (2011). Bag nyhederne - værdier, idealer og praksis. Frederiksberg: Samfundslitteratur

Waade, Anne Marit (2013). Wallanderland: medieturisme og skandinavisk tv-krimi. Ålborg: Aalborg Universitetsforlag